sykehusbesøk nr. 1

Vi får begynne på begynnelsen om min fortelling om min kjære sønn aleksander.
Han ble født på lillehammer sykehus 12. desember 2006 han var 4380 gram og 49 cm lang. han fikk en tøff start allerede ved fødselen da legen gjorde den store feilen å dra han ut med vacuum hele 8 ganger (grensen er 3) istedet for å ta ham med hastekeisersnitt.
da han endelig så dagens lys ble jeg sendt til systue under full narkose han tilbrakte derfor sine tre første timer sammen med far. da jeg endelig våknet til liv igjen fikk jeg se den dyrebare skatten jeg hadde gått med de siste ni mnd. jeg fikk holde ham i hele 30 min da han plutselig fikk store pusteproblemer og ble revet bort fra mors varme favn og lagt opp på nyfødt intensiv. jeg ble liggende igjen fortustet og uvitende om det som faktisk skjedde fire etasjer over meg. jeg lå alene første natten som mor. i og med at jeg hadde fått store blodtap under fødselen og var revnet herfra til evigheten klarte jeg ikke å gå den lille veien fra barsel i femte og heisen opp til nyfødt intensiv i 9. jeg ble derfor sendt opp med seng 24 timer etter at jeg hadde født min dyrebare skatt. der lå han koblet til både med det ene og andre og minnet nesten litt om frankensteins koblinger til sitt monster når han ventet på lynet som skulle få liv i kroppen. jeg fikk se ham en liten time før jeg ble sendt ned igjen. natt to lå jeg også alene på rommet mitt som mor.
dag tre var jeg halvveis oppegående og fikk rullestol opp i niende. der satt jeg ved siden av min sønn nesten hele dagen. jeg kunne ikke holde ham i og med at han var tilkoblet både det ene og det andre så eneste kontakten vi hadde var når jeg holdt ham i den lille hånden.

etter en uke var aleksander såpass frisk at jeg kunne ha ham på rommet om dagen og kjøre ham på intensiven om natten til overvåking. etter ti dager fikk vi beskjed om at han kunne sendes hjem. det ble tatt crp (infeksjonsverdi i kroppen) og en del andre blodprøver som ble tatt før han kunne skrives ut. vi pakket det vi hadde og var klar til å dra da svarene på blodprøvene kom. Den viste seg å være på 186 (den skal ligge sånn ca på 3-5).

nybakt mor,far og sønn fikk dermed feire sin første jul sammen på lillehammer sykehus. 3. dag jul skulle vi igjen få lov å dra hjem. Ny CRP ble tatt i tillegg til røngtenbilde av lungene hans. optimistisk som vi var hadde vi igjen pakket og var klar for å vise barnet vårt alt som lå utenfor lillehammer sykehus. igjen fikk vi døra i fjeset. Crpen hans var skyhøy i tillegg til at det var kommet en byll på en av lungene hans. i og med at legene på lillehammer ikke turte å tappe væske fra lungen hans da de følte at de ikke hadde nok kunnskap om dette på spedbarn, fikk aleksander sin egen ambulanse direkte til ullevåll sykehus. jeg og min mann kjørte etter med egen bil, da det ikke var plass til en av oss i sykebilen. Vi kom oss frem til ullevåll der vi fikk feire nyttårsaften. under oppholdet på ullevåll fikk aleksander store rykninger når han sov. jeg som har epilepsi selv, ble ganske obs på dette og aleksander fikk da både en omgang på MR og EEG. Resultatene viste ingenting.

8 januar 2009 fikk vi endelig lov til å reise hjem igjen. lite visste vi at vi nettopp hadde begynt på en rekke besøk til sykehuset både på elverum og lillehammer.