nytt familimedlem

9. september 2008 fikk vi et nytt familiemedlem. Det ble ei lita prinsesse som fikk navnet Thea. Aleksander og far kom på besøk og det ble stor ståhei for den lille gutten når han forsto at denne babyen fikk lov til å være med oss hjem.
Jeg vil si at aleksander er en kjempesnill storebror som viste utrolig mye kjærlighet og omtanke til denne lille skapningen. Selv om hun ble brukt nokså mye klatrestativ til mors store fortvilelse.
Men, som alt annet med oss var vel heller ikke Thea sin start på livet noe som gikk knirkefritt. Hun la ikke på seg og vi var titt og ofte, ja opptil tre ganger i uken, på helsestasjonen for å veie Thea. Etter råd fra helsesøster fikk jeg beskjed om å amme Thea annenhver time. Noe jeg gjorde hele døgnet. Da hjalp det ikke så mye å ha en stor apekatt som var både høyt og lavt, mens jeg satt og ammet Thea opptil 1 1/2 time om gangen. Aleksander gikk på barnehagen tirsdager og torsdager og jeg så mitt snitt til å få sove litt lenger de dagene i og med at jeg ammet så mye som jeg gjorde.
Etter nesten en mnd hadde Thea fortsatt ikke lagt på seg noe og hun var begynt å bli så tynn at hun minnet meg mer om de barna enn ser på tv fra sudan.

Jeg var blitt lei av å slite meg totalt ut og var i tillegg redd for å få anfall selv, så jeg sluttet å amme og begynte med morsmelktillegg. Noe helsesøster likte
dårlig. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke hadde kapasitet til å amme sånn jeg holdt på nå og nevnte at jeg hadde for lite melk også med aleksander.

Når Thea nærmet seg en mnd ble også hun sendt til sykehus etter nøye sjekk av legevakta på otta. klokken var 12 på natten når vi satt oss i bilen og klokken tre på natten var vi kommet nok en gang på lillehammer.