sykehusbesøk nr. 3

tiden gikk og anfallene til aleksander forsvant ikke. vi hadde nå vært hjemme i litt over en måned og i begynnelsen så alt riktig bra ut. aleksander spiste og var en glad og fornøyd gutt, men etter tre uker så begynte anfallene hans å komme tilbake. han fikk medisin to ganger om dagen og han var mer våken nå en han hadde vært på lenge. Våken var han ja, og jeg fikk øynene opp etter at min kjære mor påpekte at det ikke var så veldig mye action på den lille gutten min som nå nærmet seg 8 mnd. når han var våken så satt han bare der og stirret ut i luften.

jeg ringte da ned til lillehammer og hørte med dem hva jeg skulle gjøre. 10 minutt etterpå satt jeg igjen i bilen på tur til lillehammer. vi kom frem sent på kvelden og det var ikke så mye mer vi kunne gjøre enn å spise litt mat og komme oss i seng.

dagen etterpå tok vi en ny eeg der det viste seg å være en ekstremt mye hjerneaktivivitet. Det ble byttet medisin fra orfiril mikstur til orfiril tabletter. selv om vi burde vært der lenger enn tre dager så dro jeg hjem selv om dette var dårlig likt blant legen.
problemet mitt var at jeg ikke klarte å være på sykehuset mer i og med at jeg ville bare hjem og være en vanlig familie.
jeg angrer på dette i dag, men gjort er gjort.